Led deg selv først – før du leder andre

– fra en hverdag der indre ledelse er starten på alt

“Den vanskeligste personen å lede … er deg selv.”– John C. Maxwell

Du vet kanskje hvordan det er:Å være den som tar ansvar. Den som får ting til å skje. Den som løfter, organiserer, inspirerer.Enten du leder mennesker, prosjekter, familien eller deg selv – så vet du hvor mye energi som går med til å være “på”.

Men det finnes én lederrolle som ofte blir oversett: Rollen som leder i ditt eget liv.

Ikke den som handler om mål og prestasjon.Men den som handler om å justere seg selv fra innsiden – før du forsøker å påvirke andre.

Hva betyr det egentlig å lede seg selv?

Selvledelse er et populært ord. Det dukker opp i kurs, bøker og LinkedIn-innlegg.Men i praksis – i hverdagen – handler det om noe ganske enkelt og samtidig dypt:

• Hvordan du forholder deg til deg selv – når ingen andre ser på.

• Hvordan du møter negativ stress, ubehag eller indre uro.

• Hvordan du setter grenser for egne ressurser – ikke bare for andres.

• Hvordan du snakker til deg selv når du gjør feil.

• Hvordan du prioriterer når alt virker viktig.

• Hvordan du justerer kurs – i stedet for å bare presse på.

Å lede seg selv handler ikke om å “ta seg sammen”. Det handler om å være i kontakt med det som faktisk skjer – og handle ut fra det.

Når du hopper over å lede deg selv

Mange av oss er gode til å være der for andre. Vi vet hvordan vi skal skape trygghet, motivasjon, fremdrift.

Men ofte skjer det på bekostning av oss selv. Vi hopper rett ut i “ledelse” – uten å ha vært innom vårt eget fotfeste.

Resultatet?

• Vi blir slitne, men later som vi har energi.

• Vi kommuniserer uklart, fordi vi ikke helt vet hva vi selv står i.

• Vi overreagerer, fordi vi er overstimulerte og mangler bakke kontakt..

• Vi skaper ytre orden – mens vårt eget indre blir rotete.

En erfaring jeg aldri glemmer

Jeg husker en periode i mitt eget liv der jeg følte jeg var “flink” – kanskje for flink. Jeg ledet team, holdt foredrag, veiledet andre.Men det var en kveld jeg stoppet opp. Jeg satt alene på kontoret etter en lang dag, og kjente en uro i kroppen som jeg hadde skjøvet unna i ukevis.

Ikke stress. Ikke utbrenthet.Bare en stille følelse av at jeg hadde mistet kontakten med hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde.

Det var da jeg stilte meg selv spørsmålet:“Hvis jeg var min egen klient – hva ville jeg sett?”

Svaret kom raskt:Jeg ville sett en mann som fungerte i hverdagen, men var lite i kontakt med seg selv. Resultatorientert, og effektiv, men ikke i kontakt med seg selv og egne behov.Det var en vekker. Jeg hadde glemt å ivareta egne behov og ønsker, dette måtte jeg løse – før jeg kunne fortsette å veilede andre.

Tre tegn på at du trenger å lede deg selv først

1. Du gir råd du selv ikke følger. Du vet hva du burde gjøre – men gjør det ikke for din egen del.

2. Du sier “ja” før du har sjekket med kroppen. Magen knyter seg, men hodet nikker. Ubalansen vil merkes – over tid.

3. Du opplever at folk “tapper deg”. Men egentlig handler det om at du ikke har fylt opp deg selv først - og lar andre “tappe deg”.

Hvordan leder du deg selv i praksis?

Selvledelse trenger ikke være komplekst. Det handler om å ta bevisste valg – igjen og igjen.

Her er noen praktiske innganger:

• Start dagen med en indre sjekk: Hva trenger jeg i dag for å møte andre klart og tydelig?

• Skriv et “til meg selv”innlegg til deg selv - hver dag.Hva har jeg gjort for min egen del i dag? Hva har jeg lært? Hva vil jeg justere?

• Øv deg på å si “jeg må tenke litt på det” før du sier ja.Det gir deg tid til å kjenne etter – og det tar bort presset.

• Vær ærlig med deg selv før du blir ærlig med andre.Spør: Hva skjuler jeg? Hva ignorerer jeg? Hva er min sannhet?

Du trenger ikke å ha full kontroll

Det å lede seg selv handler ikke om å være perfekt.Det handler om å være nær, nysgjerrig og justerbar.

Når du gjør det – blir du også tryggere å følge.

For dine medmennesker merker det. De merker når du er forankret. Når du mener det du sier. Når du selv står for det du lærer bort.