Massasjeterapi, coaching og ansvar – forbindelsen du ikke ser

– om berøring, bevissthet og det å møte seg selv med ærlighet

“Kroppen glemmer ikke. Og den lyver aldri.”– Bessel van der Kolk

Ved første øyekast kan massasjeterapi og coaching fremstå som to helt forskjellige verdener. Den ene dreier seg om muskler og spenninger. Den andre om samtaler og innsikt.

Men det finnes en viktig forbindelse mellom dem – en som handler om ansvar, tilstedeværelse og kontakt.

For mange av oss er kroppen det første stedet vi unngår oss selv. Og samtidig det første stedet hvor sannheten kommer til uttrykk.

Kroppen lagrer mer enn du aner

Som massasjeterapeut gjennom mange år har jeg observert det gang på gang:

• Spente skuldre som ikke bare skyldes dårlige sittestillinger eller manglende trening.

• En anspent kjeve som bærer på ord som aldri ble uttalt.

• En pust som aldri helt når ned i magen – fordi den grunnleggende tryggheten mangler.

Det er i kroppen vi holder tilbake. Og det er i kroppen vi merker når spenningene begynner å løsne.

Å arbeide med kroppen er å møte lagret livserfaring. Det er som å lytte til en stemme som kommuniserer uten ord.

Vi er vant til å forstå oss selv gjennom tankene. Men kroppen viderefører de historiene sinnet ikke orket å bearbeide. Kroppen signaliserer – ofte lenge før vi selv blir bevisst på det.

Coaching uten kropp – er som et kart uten terreng

I coachingsamtaler handler det mye om innsikt, retning og refleksjon. Men hva hjelper det å vite hva du burde gjøre – hvis kroppen din motsetter seg? Hvordan skal du ta gode valg hvis nervesystemet ditt konstant er i alarmberedskap?

Derfor arbeider jeg ofte i skjæringspunktet mellom kropp og sinn.

• Coaching blir mer kraftfullt når du inkluderer kroppen.

• Og massasjeterapi blir mer meningsfylt når den åpner for bevisstgjøring – ikke bare avspenning.

Du kan ikke skape varig endring i tankene alene hvis kroppen fortsatt er i forsvarsmodus. Da vil de gamle, innarbeidede mønstrene vinne – hver eneste gang.

Berøring som bevisstgjøring

Mange tenker på massasje som noe "for å slappe av". Og det kan det være – i visse tilfeller. Men i riktig sammenheng, med bevisst intensjon, kan det være noe langt dypere:

• En mulighet til å være fullstendig til stede i seg selv.

• Et rom for å kjenne etter: Hva bærer jeg – som ikke tilhører meg?

• En måte å møte seg selv uten krav – men med ærlighet.

En klient sa en gang etter en behandling: "Jeg trodde jeg trengte å slappe av. Men jeg trengte egentlig å kjenne etter."

Det er en vesentlig forskjell. Avspenning er noe du mottar. Kontakt er noe du aktivt går inn i.

Og noen ganger er berøring det eneste språket kroppen din virkelig forstår – når ordene ikke strekker til.

Når berøring og ansvar henger sammen

For noen kan massasjeterapi bli en passiv opplevelse. "Reparer meg," sier kroppen, "jeg er utslitt."

Men i min tilnærming skjer det motsatte: Jeg inviterer deg til å ta del i det som foregår i kroppen din. Til å puste. Kjenne. Undre. Til å ta ansvar – ikke som skyld, men som eierskap.

Forandring skjer når du slutter å vente på at noen skal redde deg – og begynner å møte deg selv med nærvær.

Dette handler ikke om å klare alt på egen hånd – men om å vende tilbake til kroppen som en aktiv deltaker, ikke som et objekt som trenger reparasjon.

Når samtale og kropp møtes, oppstår noe fascinerende

Når vi kombinerer samtale og berøring, innsikt og nærvær – skapes det et dypt rom for forandring:

• Du forstår deg selv bedre – ikke bare intellektuelt, men med hele ditt vesen.

• Du tar valg som kjennes riktige – ikke bare basert på logikk, men forankret i hele nervesystemet ditt.

• Du finner balanse – ikke gjennom ytre disiplin, men gjennom indre tilstedeværelse.

Dette er ikke bare en metode. Det er en grunnleggende filosofi. Å møte hele mennesket – og la endringen begynne i stillheten, i det autentiske, i det sanselige.

Kroppen er ikke et hinder – den viser veien

Kanskje trenger du ikke flere svar. Kanskje trenger du ikke flere strategier.

Kanskje du bare trenger å finne ro. Å lytte innover. Å kjenne etter. Å erkjenne at kroppen din ikke er en hindring for endring – den er selve veien til forandring.