Skyld på systemet – eller ta eierskap?

– om hvordan ansvarsfraskrivelse holder deg fast og ansvar gir deg frihet

“Du er ikke ansvarlig for alt som skjer deg. Men du er ansvarlig for hva du gjør med det.”– Viktor E. Frankl

Vi lever i et samfunn der det er fristende å rette pekefingeren utover. Mot systemet. Mot lederen. Mot oppveksten. Mot samfunnsstrukturen som aldri ser deg, aldri forstår deg, aldri gir deg tilstrekkelig rom.

Og ja – systemer svikter. Strukturer kan være urettferdige. Personer skuffer. Utgangspunkter er ikke like.

Men her kommer det ubehagelige spørsmålet:

Hva skjer med deg når du reduserer deg selv til en passiv tilskuer i ditt eget liv?

Når vi legger skylden på noe utenfor oss selv

Ofte kommer det snikende:

• "Jeg får ikke tid til det jeg egentlig vil – fordi arbeidet krever for mye."

• "Jeg mangler overskudd – fordi samfunnet er så intenst og krevende."

• "Jeg klarer aldri å sette grenser – fordi andre ikke respekterer meg."

  
  

Og kanskje alt dette stemmer. Men hva om du besitter mer handlingskraft enn du er klar over? Hva om det finnes et rom mellom det som skjer og hvordan du responderer på det – og i dette rommet finnes frihet?

Ansvar er ikke skyld – det er eierskap

Mange kvier seg for å "ta ansvar" fordi det oppleves som skyld.

Men ansvar handler ikke om å påta seg skyld for alt. Det handler om å gjenopprette kontakten med din egen indre styrke.

Skyld lammer deg. Ansvar gjør deg handlekraftig.

Når du slutter å vente på at systemet, lederen, partneren eller omstendighetene skal gi deg klarsignal, begynner du å bygge en annen vei – en du selv har kontroll over.

En klient uttrykte det presist

"Jeg innså at jeg ikke kunne vente på at arbeidsplassen skulle 'forstå' meg. Jeg måtte begynne å velge annerledes – og akseptere konsekvensene."

Hun inntok ikke offerrollen. Hun tok ledelsen over sitt eget liv. Det hadde sin pris. Men det ga noe verdifullt tilbake: selvrespekt, klarhet, retning.

Når eierskap forandrer alt

Å ta eierskap innebærer:

• At du erkjenner at du har valgmuligheter, selv når de er krevende.

• At du prioriterer etter dine verdier – ikke andres forventninger.

• At du våger å si "dette fungerer ikke for meg" – uten å søke andres godkjennelse.

• At du slutter å vente på ideelle omstendigheter, og starter med det du har tilgjengelig.

Du trenger ikke ta ansvar for alt. Men du må ta ansvar for det som er ditt domene. Det er ikke alltid enkelt – men det er alltid frigjørende.

Tre spørsmål som kan flytte deg ut av "skyld på systemet"-tankegangen

1. Hvilke valg har jeg overlatt til andre – som egentlig er mine å ta?

2. Hva har jeg utsatt fordi jeg venter på at noe utenfor meg skal endres først?

3. Hva kan jeg gjøre annerledes denne uken – selv om ingen andre endrer seg?

Disse spørsmålene er ikke behagelige. Men de er transformerende.

Du har større innflytelse enn du får anerkjennelse for

Systemet vil ikke alltid berømme deg for å ta ansvar. Men kroppen din vil merke forskjellen. Du vil kjenne en ny energi – en ro som kommer av at du faktisk står i dine egne valg.

Det er ikke systemet som må forandre deg først.

Forandringen starter hos deg.